Tatt i betrakning at det er foreløpig er beskrevet 1,8 millioner arter på jorda, og det reelle antall er beregnet å ligge et sted mellom 5 og 30 millioner, er det klart at informasjon basert på innsamlet materiale har store fortrinn fremfor rene notater. Vår forståelse av jordas (og Norges) arter endrer seg stadig og eldre artsbestemmelser må ofte revideres. Dette er vanligvis bare mulig dersom materialet er samlet inn. GBIFs primære mål er å skaffe forskere oversikt over hva som er samlet inn, dvs. en oppdatert oversikt over dagens dokumenterte kunnskap om jordas arter. Dernest å effektivt lokalisere materiale for kontrollbestemmelser og nye systematiske undersøkelser og å frembringe data til biogeografiske analyser. Antall innsamlinger i verdens naturhistoriske museer er beregnet til 2-2.5 milliarder, hvorav fortsatt kun en mindre del er digitalisert. Disse data og analyser er forutsetninger for bærekraftig bruk og vern av livet på jorda, og bør være fritt tilgjenglig for alle. GBIF bidrar til "repatriering" av informasjon fra den industrialiserte til den tredje verden.
Den norske deltagernoden, GBIF-Norge, ble opprettet ved Naturhistorisk museum i 2005 og har som oppgave og gjøre informasjon fra norske samlinger og andre kilder tilgjenglig for det internasjonale GBIF-nettverket og å koordinere GBIF-relaterte aktiviteter i Norge. Det arbeides aktivt med tilrettelegging og kvalitetssikring av datasett. GBIF-Norge samarbeider tett med Artsdatabanken, og vi åpnet i november 2007 en felles kartbasert portal til norske data, Artskart, basert på WMS-teknologi og informasjonsflytprinsippene i Norge Digitalt.
To andre norske institusjoner er GBIF datanoder: Museenes IT-organisasjon (MUSIT) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).